Denne eiendommelige, 500-siders lange blanding av filosofisk avhandling og pamflett stilte på en uærbødig og provoserende måte spørsmål ved svært mange ting som den intellektuelle avantgarde på den tiden tok for gitt om psykoanalyse, politikk og samfunnsteori. I løpet av kort tid hadde boken solgt i over ett hundre tusen eksemplarer. Det skulle imidlertid vise seg ikke å være noe typisk intellektuelt motefenomen, for de perspektivene som her for første gang fikk et stort publikum, skulle komme til å bli videreutviklet og utdypet av de to forfattere i en rekke bøker i de etterfølgende år. I de siste årene har interessen for Deleuze og Guattaris tekster bare vist seg å tilta. Det er et stort antall engasjementer og faglige orienteringer som krysses og flyter sammen i Anti-Ødipus: psykoanalyse og institusjonsanalyse, revolusjonær politikk og samfunnsteori, litteratur, filosofi og subjektteori, og sist, men ikke minst diskusjonen rundt det strukturalistiske eller semiologiske tegnbegrepet.
