Dette er en erindringsroman. Den handler om en tid som er i ferd med å bli glemt, og om en ungdomsgenerasjon som brant seg selv opp, som gikk i stykker og brast under vekten av sine umåtelige ønsker og sin romantiske drøm om frihet. Den handler om hvordan det var å leve som ung kvinne i denne tiden, på leting etter sitt eget umulige frihetsprosjekt, uten forbilder. Dypest sett handler den om kvinnelig lyst og begjær, angst og selvødeleggelse, og den tynne grensen mellom frigjøring og fornedrelse. Jorun Solheim (født 1944) er kjønnsforsker og antropolog, og forsker I emerita, Institutt for samfunnsforskning. Hun har tidligere skrevet bøker, artikler og essays om kjønn, kultur og modernitet, feministisk teori, og familie og arbeidsliv, blant annet bøkene Den åpne kroppen. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur (1998), Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv (sammen med Anne Lise Ellingsæter, 2002), og Kjønn og modernitet (2004). Hun har også skrevet en bok om Bob Dylan: Shakespe
