Økland skriv om eigne og andre sine tekstar, om barnebøker, imaginære bøker, om glansbilde og brevmerke. Her er helsingar til jubilantar i form av både dikt og prosa. Og der store delar av dagens skjønnlitteratur freistar å nytte seg av grep frå faktabøkene, lar Økland denne sakprosaboka slå ut i det eksplisitt skjønnlitterære, gjennom lyriske bolkar, fabulerande prosa og også eit lesestykke som handlar om Dag Solstads 85-årsdag. Økland viser igjen at det framleis er mykje å oppdage og gle seg til i litteraturen.
