Helga Eng (1875-1966) var en banebrytende skikkelse i norsk pedagogikk og psykologi i den første delen av forrige århundre. Som 25-åring flyttet hun høsten 1900 til Kristiania for å bli lærerinne. Nesten femti år senere gikk hun av som professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt, det instituttet ved universitetet i Oslo, som hun selv hadde grunnlagt og drevet. Hun var blitt fengslet av barnesjelen som hun selv sa det. Gjennom sin forskning, sine bøker, artikler og foredrag bidro hun til å utvikle og prege forståelsen av barn og unge og gi innhold til det som har vært kalt barnets århundre. Det var ingen enkel prestasjon. Da hun begynte studiene, sto hun på ubrutt mark. Psykologien var så ny at den ennå ikke eksisterte som eget fag ved universitetet. Det fantes ingen institusjoner eller fagmiljøer for barnepsykologi. Og for kvinner var situasjonen enda vanskeligere. På denne tiden hadde de ennå ikke fått retten til å inneha et statlig embete. Akademia var en verden nesten uten kvinner,
