Boka framhever stemmene til sliterne - jernbanesluskene som tok harde tak under jernbanebyggingen i Norge. Det var slusken (rallaren) som med feisel og bor banet veg for ferdsel i det nye Norge. De var slitets sønner som valgte et yrke fullt av farer. Slusken gjorde tungarbeidet enten det var kraftverk, industrianlegg eller jernbane. På Rjukan var sluskens arbeid avgjørende i byggingen av et moderne industrisamfunn i begynnelsen av 1900-tallet. Muntlige kilder har bidratt til gjennombrudd i sosialhistorisk forskning. De siste tiårene er det utgitt en rekke lokalhistoriske bøker og tidskriftartikler om jernbaneanlegg og rallarens liv. Er det behov for bok om et tema som har vært gjenstand for mye forskning og publisering? Nye kilder finnes. Det finnes tilgjengelig nedskrevne minner og dagbøker om sluskers beretninger. Et eksempel er jernbaneslusken Carl Olsen Tangens erindringer fra Sørlandsbanen og Rjukanbanen. Boka bygger på lokalhistorisk stoff og avisintervju. Joar Tranøy (1954) er
