Før hadde legene nærmest enerett på å skrive bøker om medisinsk etikk - sykepleieetikk interesserte bare sykepleiere. Da den nye medisinske forskningsetikken gjorde sitt globale inntog etter den andre verdenskrigen, fikk medisinsk etikk et nytt fundament og omfang. Det var Nürnberg-prosessen, rettssakene mot Hitler-Tysklands medisinske overgrep mot fanger og funksjonshemmede, som satte medisinsk etikk på dagsorden i den vestlige verden. Medisinsk etikk ble noe som angikk flere enn helse-profesjonene. Den moderne medisin gav andre enn sykepleiere og leger adgang til pasientens sengekant - genetikere, farmakologer, bioteknologer og reproduksjonsteknologer er bare fire av de mange nye «fremmede» ved sengekanten. Medisinen fikk nye kliniske muligheter. Og de viste seg også raskt å medføre etiske og sosialpolitiske dilemmaer: p-pillene, organ-transplantasjoner, nye prevensjonsmidler, kunstig befruktning, stam-celleforskning, kloning og mange andre. Etterspørselen etter et etisk og sosialpol
