Hovedpersonen des Esseintes er siste ledd i en gammel adelsfamilie, oppdratt på en katolsk internatskole og har i årene før boken begynner, levd som en ekstremt selvbevisst og eksentrisk dandy. Han føler seg overlegen på alle punkter, men alle muligheter er nå utprøvd og uttømt og han vil realisere en idealtilværelse isolert fra alt og alle, bare omringet av bøker, billedkunst og gjenstander som ennå ikke fyller ham med lede og forakt. Men tvilen, angsten og nervøsiteten kommer sakte men sikkert snikende: det er umulig å leve som munk uten et åndelig fundament, en tro. Mot strømmen markerer et klart brudd med naturalismen, og fremstår i dag som det ultimate eksempelet på «dekadent» litteratur. Boken har fått fornyet oppmerksomhet i forbindelse med Michel Houellebecqs Underkastelse.
