I Natt- og dagboken bare skriver og skriver den skrivende, natt og dag, om hva som helst som måtte komme av tanker, gjerne noe innen skriving da han jo driver med det til daglig. Men bare om skriving handler det ikke, også andre mer eller mindre dagligdagse ting, ta relikvien Jesu forhud. Er den virkelig ekte? Og ikke minst, gjenoppsto forhuden på tredje dag? Ja, det vet ikke den skrivende, men undre seg over det gjør han. Foruten guds- og overtro går det i gåing, religions-, vitenskaps-, bevissthets- og eksistensfilosofi, kunnskapsteori, metafysikk, etikk, logikk; den skrivende har gjort student av seg. Filosofi, ikke litteratur. Ikke for å utvikle sin forståelse av tilværelsen, eller innvikle sin misforståelse av den, men for å ha stipend og skrive. Men hvorfor studerer du ikke litteratur da det er det du vil leve av? spør du, nærmest fornærmet. Tenk å kunne skrive bøker folk flest vil lese, få dem utgitt via et velrenommert forlag med morgendagens markedsavdeling og redaktører spesi
