Mosebøkene er en nøkkeltekst for Wærness’ tidligere bøker, og også for Tungen og tåren. Boken forholder seg til det mytiske og det historiske med det samme blikket, den mytiske tiden er en klangkropp for samtiden – når begynner historien, med hvem, for hvem? Poeten drømmer historien som om den aldri har hendt, og insisterer på at det gammeltestamentlige ørkenlandskapet kan fortelle noe om samtidens ødeste trakter. I ørkenen er det så tomt mellom menneskene og tingene at man mister begrep om dimensjoner, alle hendelser er like store, hvert menneske ser ut som et folkeslag. Den som setter spaden i jorda må være forberedt på at det kan utarte til en by eller et land. Dette er Wærness’ femte bok. Han fikk debutantprisen i 1999.
